Balansegang mellom lederen og ”lille meg”

2016 er her og de første dagene lignet litt vel mye på 2015.
Dette skulle bli den nye starten og så kollapset jeg litt allerede 5 januar…

Når jeg lissom skal lede en workshop nå på torsdag med tittelen ”4 rosa verktøy som gir magiske opplevelser og gjør deg til den lykkeligste dama du kjenner” – LOL : )

Som du kanskje skjønner av bloggtittelen - jeg kjenner på følelsen at jeg vil være mer ÆRLIG med leserne mine, samtidig som jeg er en leder for et utrolig bra kurs som skaper resultater.

- Kan jeg utlevere meg selv og mine utfordringer samtidig som jeg skal være den sterke lederen som viser vei for andre?

Det er en hårfin balansegang. Og av og til føler jeg meg helt FAKE – UÆRLIG. For jeg er langt fra så vakker på håret som jeg er på websiden. Og jeg har langt fra noe perfekt liv.

Og jeg måtte virkelig spørre meg selv: ER jeg den LYKKELIGSTE DAMA JEG KJENNER?
Svaret var litt deprimerende.
NEI. Jeg er ikke det.
Ikke i dag.

I dag har jeg mensen og er langt fra lykkelig.
Jeg griner bare jeg åpner Facebook eller en hund bjeffer på meg.
Sånn er jeg hver måned.

Er jeg den lykkeligste dama jeg kjenner andre dager?
Mange av de – men langt fra alle dager.

Det skal jeg dog endre på.
En av de tingene som jeg vil ha mye mer av i 2016 er nytelser og kjærlighet.
Det får jeg ikke på jobben. Og jeg må innrømme – jeg er en arbeidsnarkoman.
Jeg er rå på jobben. Råere enn de fleste på å sette meg mål – og gjøre jobben for å nå de. Jeg er IKKE så god på de myke målene – de feminine sidene mine.

- Hvordan måler man nytelse og kjærlighet, og hvordan får jeg en god strategiplan på det området, spør business dama i meg.

Den lille i meg – lillegry– blir usikker og lurer på om jeg i det hele tatt skal tørre å gå den veien. Jeg er ikke klar. Ikke klar for nytelse og kjærlighet om jeg er helt ærlig med meg selv. Og det må jeg jo være for det er en grunnleggende verdi for meg. Jeg tror det er på tide at jeg lever den verdien til det fulle.

Jeg skal holde en workshop nå på torsdag om magi og om det å bli den lykkeligste dama du kjenner. Hvordan skal jeg kunne dele med andre hvordan de skal klare det, når jeg ikke er der selv?

Men så kom det til meg i natt – jeg VIL og SKAL gjøre 2016 til det beste året noensinne. OG da MÅ jeg ut av skallet. For jeg tror verden er klar for mer ærlighet, det ekte og sårbare, for mer råskap – mer menneskelighet rett og slett. I det sårbare kommer kraften – det vet jeg jo.

For det er ikke slik at når man er en leder eller underviser på en workshop så kan man alt eller slutter å studere.

De beste og smarteste lærerne vet jeg forblir GODE studenter. Alltid student først, som en av mine mentorer sier. Men jeg hadde altså gjemt meg. Bak mine store hårete business mål, hadde jeg ”glemt” de myke målene – de som gjør meg virkelig redd.

I morgen har jeg en workshop om det å skape seg et fantastisk år.
Jeg har hatt flere workshop tidligere med gode verktøy og jeg vet de fungerer. De er testet ut på hundrevis av kunder og sammen har vi skapt utrolige resultater.

Men jeg har for det meste delt de ”maskuline verktøyene”. 2016 skal bli det beste året – så da må jeg gjøre noe annerledes! Jeg som vil ha noe så mykt og banalt som mer kjærlighet og nytelse i livet.

Jeg har stoppet meg selv. Ikke turt å være sårbar og dele det som virkelig er det grunnleggende – for jeg har vært redd. Redd for å bli dømt, redd for å rote i noe som skal ligge dødt. Jeg har skammet meg over at jeg ikke har klart å rydde i ting som ”burde” vært ryddet opp i.

Som mitt forhold til hjemstedet mitt– bare jeg tenker på plassen får jeg eksem. Jeg drar dit kun i begravelser og bryllup…. Mange fine folk der – men hendelser i barndommen som jeg som voksen burde være over, er jeg faktisk ikke over enda. Det har vært jobbet med i 20 år og enda sitter det dypt. Jeg burde vært over det – jeg er jo ”coach” og jeg kjenner en flau smak i munnen.

Eller som mitt forhold til vekten – at en smart dame som meg tyr til mat når jeg blir usikker, stressa eller såret enda jeg vet så mye bedre. I perioder i livet har jeg hatt bulimi, og andre ganger har jeg drevet med overtrening – nå overspiser jeg bare når jeg stresser… noe som skjer oftere enn jeg vil innrømme. Enda mer flau og kanskje jeg tør å bruke ordet skamfull.

Så sitter jeg her. Endelig fått det ned – fra hodet til papir og føler meg naken.

Jeg føler meg litt modigere og spør meg selv: Tør jeg å si det samme på workshopen? Tør jeg være bare meg – uten å gjemme meg bak ekspertmasken – uten å være coachen – uten å være den som vet så mye?

Jeg er ikke sikker på hvordan mine venner og lesere på bloggen vil håndtere den nye versjonen av meg – jeg er redd for å bli for mye – for å ta enda mer plass. Men jeg tror det er dette som skal til for å bli enda bedre.

Tørre å legge masken til side, tørre å være ærlig med seg selv. Ikke gjøre en selv bedre enn man er. Vi er alle bare mennesker. Det er det som er å være modig om jeg har forstått Brene Brown riktig. Å være modig står også på øvelisten min.

Så i workshopen på torsdag blir jeg å presentere den vanlige powerpointen – med de gode gamle verktøyene som fungerer – og så blir jeg å være der naken. Dele utfordringene, hvordan jeg kommer meg herifra og til min beste versjon, og jeg føler allerede at skammen over alt det jeg ikke er - og det jeg ikke kan – blir så mye mindre når jeg tørr å stå i det. Det har jeg aldri gjort før – men jeg sier som Pippi: Det får jeg sikkert til ☺

En ting jeg er sikker på er at noe blir annerledes FORDI jeg gjør noe annerledes. Så får det bære eller briste.

Klem Gry